Høstmørke og tunge dager

En tung høst er forbi. En tid som har satt sitt preg på vår hverdag.

Nå venter Adventstiden med lys i alle kroker og gode dufter som sprer seg som positiv energi inn i hjernens mørke rom. Håper nå at energien til den sosiale delen av livet snart er tilbake og at gleden i livet kommer som små nisser i vadmelsbukser og lusekofter med røde luer som danser opp og ned. Advent har alltid for meg hvert den beste tid på året og det håper jeg også at denne blir.

For oss her håper vi en ny epoke er begynt og at ting skal bli lettere i hverdagen.
I lang tid nå har hverdagen bare bestått av produksjon til årets Julemarked. Og ennå er det noen uker igjen, så vi "sover ikke, vi jobber"!

Å RISIKERE

Å le, er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte, er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme et annet menneske i møte, er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser, er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å ikke få noe igjen.
Å håpe, er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe, for den største faren i ditt liv, er å IKKE risikere.
Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,

men du kan rett og slett ikke forandre deg, føle, vokse, elske, - leve.
Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer, er fri.

- Hugo Prather -