Onkel og Gromgutten

Trenger du kjærlighet,
så oppsøk den.
Det finnes alltid noen som er glad i deg.

- Hjelp til selvhjelp -

TIL DEG

- et dikt om selvfølelse av Virginia Satir -

Det er bare jeg som er meg.

I hele verden finnes ingen andre som er nøyaktig lik meg.

Det finnes mennesker som har noe likt meg,

men ingen er satt sammen akkurat som meg.

Derfor er alt som kommer fra meg ekte, og mitt,

fordi det er jeg alene som velger det.

Jeg eier alt ved meg -

kroppen min,

alt den gjør;

forstanden,

med alle tanker og ideer;

mine øyne med bildene av alt det de beskuer;

mine følelser,

uansett hvilke -

sinne,

glede,

skuffelse,

kjærlighet,

spenning;

min munn

og alle ordene som kommer ut av den,

høflige, milde eller grove, sanne eller usanne;

min stemme,

skarp eller myk;

og alle mine handlinger,

enten de er rettet mot andre

eller mot meg selv.

Jeg eier mine fantasier,

mine drømmer,

mine forhåpninger,

min frykt.

Jeg eier alle mine seire, min framgang,

alle mine fiaskoer og feiltrinn.

Fordi jeg eier hele meg,

kan jeg bli helt fortrolig med meg selv.

Dermed kan jeg være glad i meg selv

og være fullt og helt venner med meg selv.

Da kan jeg gjøre det mulig for hele meg

å arbeide til mitt eget beste.

Jeg vet at det er sider ved meg

selv som forvirrer meg,

og andre sider som jeg ikke

kjenner.

Men så lenge jeg er vennlig

og kjærlig stemt mot meg selv,

kan jeg med mot og håp søke

etter løsningene på gåtene,

og etter måter

å finne ut mere om meg selv på.

Uansett hvordan

jeg ser ut og høres ut,

hva jeg enn sier eller gjør,

og hva jeg enn tenker og føler

i en bestemt situasjon er det meg.

Dette er ekte og viser hvor

jeg befinner meg akkurat da.

Når jeg senere ser tilbake på

hvordan jeg så ut eller hørtes ut,

hva jeg sa og gjorde,

og hvordan jeg tenkte og følte,

kan noe vise seg ikke lenger

å passe så godt.

Jeg kan kvitte meg med det

som ikke passer,

beholde det som viste seg å passe,

og finne på noe nytt i stedet for

det jeg kvittet meg med.

Jeg kan se,

høre, føle,

tenke,

snakke

og

handle.

Jeg har de redskaper som trengs

for å overleve, være nær andre, være produktiv,

og få mening og orden ut av den verden av mennesker

og ting som omgir meg.

Jeg eier meg,

og derfor kan jeg dirigere meg.

Jeg er meg

og jeg er okay.

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.

Våren har gjort det alt.

Bølger av gammelt nederlag

kysser det,

hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.

- Trodde jeg det var borte?

Si ikke noe.

Nevn ikke navn.

Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet.

Det svir av seg selvverre enn sult og tørst.

Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.

Våren har vært her først.

Inger Hagerup

Danse mi vise

Vinden blæs synna, og vinden blæs norda,

lyset og skuggen er syskjen på jorda.

Sommarn er stutt, og vintern er lang.

Danse mi vise, gråte min sang.

Innunder yta glir moldmørke årer.

Blåveisen blømer i gråbleike vårer.

Livstrua bryt gjennom tele og tvang.

Danse mi vise, gråte min sang.

Friarar er vi, om vona er lita.

Nynn om 'a Berit, så får du 'a Brita.

Drøm på din sten at du sit på et fang.

Danse mi vise, gråte min sang.

Somme er fattige, somme er rike.

Bare tel slutt er vi jamsis og like.

Vegen er lystig, og vegen er vrang.

Danse mi vise, gråte min sang.

- Einar Skjæraasen -

Høstmørke og tunge dager

En tung høst er forbi. En tid som har satt sitt preg på vår hverdag.

Nå venter Adventstiden med lys i alle kroker og gode dufter som sprer seg som positiv energi inn i hjernens mørke rom. Håper nå at energien til den sosiale delen av livet snart er tilbake og at gleden i livet kommer som små nisser i vadmelsbukser og lusekofter med røde luer som danser opp og ned. Advent har alltid for meg hvert den beste tid på året og det håper jeg også at denne blir.

For oss her håper vi en ny epoke er begynt og at ting skal bli lettere i hverdagen.
I lang tid nå har hverdagen bare bestått av produksjon til årets Julemarked. Og ennå er det noen uker igjen, så vi "sover ikke, vi jobber"!

Å RISIKERE

Å le, er å risikere å bli tatt for å være dum.
Å gråte, er å risikere å bli oppfattet som sentimental.
Å komme et annet menneske i møte, er å risikere å bli involvert.
Å vise følelser, er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.
Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer, er å risikere å ikke få noe igjen.
Å håpe, er å risikere fortvilelse.

Men, du må risikere noe, for den største faren i ditt liv, er å IKKE risikere.
Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,

men du kan rett og slett ikke forandre deg, føle, vokse, elske, - leve.
Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

Bare en person som risikerer, er fri.

- Hugo Prather -

Det å føle seg alene er ingen god følelse. Alene kan være så mange ting. Alene med vonde tanker, alene med vonde opplevelser, alene og redd for at noe skal skje og ingen vil kunne hjelpe, alene med sykdom ingen rundt deg forstår seg på eller vil helt vite av. Noen vil gjerne være alene, de søker ensomheten for det er best å slippe å dele tanker og følelser med noen. Men noen sitter også alene og ønsker desperat å dele sine tanker og følelser med noen, men har ingen å spørre. Noen har også mange å spørre men tørr ikke, i frykt for å bry andre med sine plager og tanker og "uviktige" ting. Jeg er vel en av dem.

Alene

Stille gikk du der helt alene
Mens tårene trillet på dine kinn
Du levde i din egen verden
Bare månen var vennen din

Jeg rakte så ut min hånd
Ville så gjerne at du tok tak i den
Ville så gjerne se deg smile
Ville så gjerne gjøre deg glad

Men stille gikk du videre
Mot den endeløse ensomheten
Inn i din mørke verden
Der bare månen lyser vei

- ikm -

Dette er en ny verden for meg, men skal prøve å være flink å bruke det.
Vi starter med noen ord for kvelden.

Livets lære
Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre.

Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme.

Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk.

Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre.

Bare som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit.

Barn som et vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn.

Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre.

Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke.

Barn som er vant til lesning lærer seg å tenke.

Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.

Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.

Av Dorothy Law Nolte

Oversatt av Andre Bjerke